- Store forskjeller hos elevene. Læringsutbytte er ikke bedre. Flertallet av lærerne rapporterer at det ikke har ført til mer faglig aktivitet blant elevene. Elevene flykter til cyberspace og oppsøker informasjon som lærerne ikke opplever som relevant. De opplever ikke mer faglighet blant elevene. Mens motiverte lærere sier at den økte teknologien har positive konsekvenser for elevenes læring.
- Lærerne har ulik kompetanse.
- De fleste lærere sier de er god eller meget god til å:
- skrive, redigere, lagre, gjenfinne tekst, vurdere og bruke ressurser på nettet. De kan også kommunisere med andre på nettet.
- Mens en stor del av lærerne vurderte sine ferdigheter som dårlig eller meget dårlig innenfor:
- wiki, blogg, regneark, sammensatte tekster, skannere, digitale kamera, dataloggere og bildebehandling.
- Mer krevende klasseromsledelse.
- Flertallet av lærerne sier at digitale hjelpemidler for alle elevene i den videregående skole har ført til mer stress. De mener at lærerjobben er blitt mer krevende, synet på læringsutbyttet er ulikt, det har vært ei økt belastning med innføring av bærebare datamaskiner til alle elevene og under halvparten av lærerene mener de ikke har den kunnskapen som trengs for å oppfylle læreplanmalene for bruk av digitale hjelpemidler.
- Hver femte lærer regnes som motiverte lærere og sier at det har blitt mer motiverende å arbeide som lærer etter at elevene fikk datamaskiner. De opplever bedre kontakt med elevene og at økt teknologi har positive konsekvenser for elevenes læring.
- Sitter igjen med følgende spørsmål:
torsdag 17. mars 2011
Kampen om elevenes oppmerksomhet
Etter å ha lest Kjell Atle Halvorsen sitt innlegg om kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom sitter jeg igjen med følgende:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kanskje bør vi ta i bruk kunnskap elevene kan fra privatlivet. Har vi mange ubenyttete muligheter når det gjelder å bruke kommunikasjonsdelen i IKT? Jeg synes at Erstads oppdeling av komponenter som bør være med i IKT i skolen i dag er veldig klargjørende.Kap.5. Videre trekker han også fram at det må undervises iIKT som kunnskapsfelt hvor bl.a. bruk og konsekvenser av bruk av ulike medier er med.
SvarSlettI følge samlerapporten fra PIOLT konkluderer den med at skoler som lykkes best med pedagogisk bruk av IKT er skoler som arbeider systematisk med otganisastoriske rammer, flekisble metoder og fokus på læring. Så her tenker jeg at jeg som skoleleder har en jobb å gjøre. målet må være å bli digital i alle fag...ta det i bruk. Tenker at stikkordene er kunnskap og trygghet.
SvarSlettMen elevene sitter inne med enorme kunnskaper som er mulig å ta i bruk.
Hei - flott blogg med gode innlegg!
SvarSlettLitt artig å lese om skolen din som kjøper inn bærbare PC'er før det trådløse nettet er på plass :-) Det er nok ikke bare din skole dette gjelder...
For øvrig har du en bra oppsummering av Halvorsens artikkel, og spørsmålene du sitter igjen med er svært sentrale - her har du et godt utgangspunkt for moduloppgaven. Du har også rett med tanke på stikkordene du nevner - kunnskap og trygghet. Skoleleder har en viktig oppgave med å skape trygge og forutsigbare rammer for sine ansatte, og dette gjelder ikke minst innen IKT-feltet. Da hjelper det godt på med gode kunnskaper hos skoleleder, både i forhold til dette med IKT, men også hvordan man skal lede en IKT-satsing. Jeg tror derfor at for å skape trygghet for de ansatte, så er det viktig i felleskap å komme fram til noen enkle mål som de fleste kan mestre. Det er ikke nødvendig å ta hele "spekteret" i en smell - begynn med noe enkelt, få fram mestringsfølelsen for deretter å øke på med nye mål. Et viktig poeng er å få alle til å trekke i samme retning - dette fordrer et eierskap til målene og det man skal utvikle.
Regner med at det kommer flere innlegg på denne bloggen i løpet av neste uke...
Kanskje bør både lærere, ledere og elever sette seg sammen, og lære seg å bruke de digitale hjelpmidlene vi har?
SvarSlettVi vet at mange elever har stor kompetanse i dette, tenker da særlig på elever i videregående.
I samtale med elever i vidergående forteller de at det er vanskelig å bli engasjert når lærere de har ikke vet hvor av og på knappen er, når diverse utstyr skal brukes.
Kanskje er det da bedre å være ærlig med vår manglende kunnskap, og ennerkjenne den kunskap de har, og så dra nytte av den?
Du har et poeng der Liv Edrun. Tror "myten" om at en lærer kan alt må avsløres.
SvarSlett